Paraguay

¡QUÉ CALOR!

pa.jpg

Vi har plutselig kommet til slutten av oppholdet i Paraguay. Den siste uka har vi samlet sammen all informasjonen vi fikk på turen i El Chaco. Mange løse tråder måtte nøstes sammen og viktige opplysninger oversettes fra spansk til engelsk. Stanislas har hatt full kontroll over spansken og har stort sett hatt ansvar for å stille spørsmål underveis. Språket har kanskje vært den største utfordringen i løpet av feltarbeidet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sagt «maybe you could ask…» og har fått høre av Stanislas at personen allerede har fortalt det jeg lurte på. Vi hadde ikke kommet så langt med spansk-norsk ordbok tror jeg. Kanskje vi hadde klart å stille noen spørsmål, men vi hadde garantert ikke klart å oppfatte svaret. Visstnok snakker de utrolig fort her i Paraguay. En viktig del av arbeidet denne uka var å holde presentasjoner om prosjektet på to universiteter: Universidad Nacional de Asunción (UNA) og Universidad del Cono Sur de las Americas (UCSA). For å gi en mest mulig helhetlig presentasjon prøvde vi å gjøre et kostnadsoverslag for prosjektet. Disse beregningene ble basert på data vi fikk da vi besøkte Aguamin avsaltingsanlegg forrige uke. Vi presenterte også en foreløpig design av anlegget, både av komponentene knyttet til avsaltingsprosessen samt energiforsyningen. På begge universitetene ble vi møtt med stor entusiasme. Det var cirka 15-20 stykker som hørte på hver av presentasjonene og forsamlingene bestod stort sett av professorer, PhDer og noen mulige leverandører. For at prosjektet virkelig skal være gjennomførbart er det viktig med lokal forankring i Paraguay og det virket som om det var mange som var interessert i å bidra til å skaffe midler til prosjektet. På begge universitetene snakket vi også om viktigheten av at lokalbefolkningen i Pozo Colorado er direkte involvert i prosjektet – spesielt med tanke på vedlikehold av anlegget. Det finnes altfor mange eksempler på prosjekter som har gått i vasken på grunn av manglende vedlikehold…

Vi har også truffet noen andre interessante personer denne uka. På onsdag møtte vi José Vallejos som jobber i utviklingsavdelingen i Administration Nacional de Electricidad (ANDE). Han kunne fortelle oss om alt som finnes av planer for utvidelser i kraftnettet i Paraguay, og vi fikk bekreftet at det nå er en ny 23 kV-linje fra Concepción til Pozo Colorado. Vallejos presenterte oss også for Fabian Lopez som eier firmaet Energia Biosol, og som har et slags passivhus i San Bernardino utenfor Ascunción. Dette huset ble bygget i 1984 (!) og det var ikke gjort særlig store endringer siden den gang. Huset hadde mange fiffige løsninger, blant annet 2 Savonius-turbiner på taket (vindturbiner med vertikal akse), passiv oppvarming/nedkjøling ved hjelp av spesielle steiner med høy varmekapasitet, solcellepaneler som ga DC-strøm til belysning, egen tank med biogass fra toalettet til bruk i matlaging med mer. Det var ganske fascinerende å se hvordan utstyret var for 30 år siden. Huset skal nå opprustes og bli brukt som forskningsprosjekt på UCSA. Det er ikke mange slike hus i Paraguay, vil jeg tro, og det er kjekt å ha kontaktinformasjon til en person som driver med solcelleimport for å kunne få mer eksakt prisinformasjon.

I morgen drar vi allerede mot kaldere strøk og skal igjen fly Asunción-Sao Paulo-Amsterdam-Trondheim. Det har vært mellom 41 og 44 grader her hele den siste uka og sola har vært brennhet. For folk som oppholder seg i den norske vinterkulda kan dette kanskje høres behagelig ut, men det innebærer faktisk at vi nesten ikke kan gå ute før klokka er fem-seks på kvelden. Det har vært historiske høye temperaturer her som ikke har vært registrert de siste 50 årene! Man blir helt utmattet og dehydrert av sola og man må virkelig passe på. Så nå synes vi alle tre at det skal bli greit å komme hjem og avkjøle seg litt. Samtidig blir det trist å reise, for vi har hatt et utrolig fint opphold og møtt masse hyggelige mennesker her. Det har også vært et uvurderlig opphold i forhold til innsamling av data til videre arbeid med prosjektet. Både Johannes og jeg tror at vi kommer til å få mye mer «spissede» masteroppgaver nå, som forhåpentligvis kan være direkte nyttige i prosjektimplementeringen. Men jeg kunne godt vært her litt lenger, nå som jeg endelig har kommet litt i gang med spansken… Jeg tror jeg må tilbake. Takk for denne gang, Paraguay!

-          Ingerid

¿CUANTOS MEMBRANOS?

Her er Pozo Colorado!

Her er Pozo Colorado!

De siste dagene har vært veldig innholdsrike, så det er best å skrive et blogginnlegg nå før det skjer enda mer. Mandag morgen kjørte Aldo, Johannes, Stanislas nordvestover til Pozo Colorado. Dette er altså stedet hvor det planlagte avsaltingsanlegget skal være. Det var overraskende hvor raskt landskapet endret seg da vi krysset Rio Paraguay og kjørte inn i området som kalles El Chaco. I motsetning til områdene sør for elva er El Chaco en region med et enda varmere klima og mindre nedbør. Det er med andre ord tøffe levevilkår for planter, trær og dyr her, og vi la med en gang merke til at vegetasjonen var annerledes. I området finner man dyr som jaguar, puma og slangen boa constrictor. Kjempespennende! Vi håpet å få et glimt av noen av disse, men måtte nøye oss med en død slange av ukjent art i veien… Etter tre timer på en snorrett vei var vi plutselig ved det første store veikrysset siden vi forlot Asunción. Og da visste vi at vi ikke kunne være noe annet sted enn Pozo Colorado!

I løpet av forrige semester studerte vi mange bilder av Pozo Colorado for å prøve å få et best mulig inntrykk av hvordan området ser ut. Det hjalp til en viss grad, men man kan aldri forstå forholdene før man faktisk er fysisk tilstede. Vi dro først til området der drikkevannet til befolkningen blir lagret. Dette er bare en stor, åpen dam i enden av landsbyen. Allerede på avstand kunne man se den grønnaktige fargen på vannet og det ville ikke engang fristet å bade der… Ikke langt fra denne dammen, som på spansk kalles en «tajamar», var det tre store lagringstanker på 10 000 liter hver. Vann pumpes fra tajamaren til disse tankene, før de blir pumpet opp til en tank på 10 000 liter som er 6 meter over bakken. Fra denne distribueres vannet til innbyggerne – eller det vil si, til de innbyggerne som er koblet til distribusjonssystemet. Cirka halvparten av husstandene (tilsvarende rundt 900 mennesker) er ikke tilkoblet. Vi fikk snakke med Don Vera, en mann fra landsbyen som har ansvar for vanndistribusjonen. Han fortalte om alle utfordringene de hadde med systemet, hvordan de manglet penger til vannrensing og nødvendige systemdeler. Slik det er i dag må innbyggerne selv rense vannet med klor før det er drikkbart. Rørene i bakken går fort i stykker og det virket som om flere kunne hatt vann i springen dersom nødvendige reparasjoner ble gjort. All informasjonen fra Don Vera foregikk på veldig hurtig spansk og det var ikke alltid like enkelt å fange opp den informasjonen vi trengte. Men det hjalp veldig å kunne inspisere området, og vi så i hvert fall at det var stort potensial for forbedringer! Vi snakket også med en dame som bor i et hus like ved for å høre om hennes syn på dagens situasjon med vannforsyning fra tajamaren. Ikke overraskende har innbyggerne blitt vant til å bruke dette som sin drikkevannskilde og til å rense det med klor selv. Damen fortalte at de betaler svært lite per husstand for dette vannet og at det stort sett er tilstrekkelig. Dersom det er underskudd på vann distribueres det vann fra lastebiler som kommer kjørende fra byen Concepción, 14 mil øst for Pozo Colorado.

I Pozo Colorado snakket vi også med Gregorio Riveros, en lokal representant for det regionale styret i Presidente Hayes, regionen Pozo Colorado ligger i. Med på møtet ble også Cesar, legen i landsbyen, som tilfeldigvis var på samme restaurant. De viste stor entusiasme for prosjektet og spurte med en gang om når det kunne stå ferdig! Gregorio fortalte også om en ny 22 kV strømforsyning som var under konstruksjon og skulle kobles til allerede denne uka. Dette var svært interessant, for med en mer stabil strømforsyning kan batteribanken reduseres betydelig. Og det betyr penger spart!

Vi fikk mye nyttig informasjon i Pozo Colorado. Mette på inntrykk kjørte vi videre nordvestover til byen Filadelfia. 3 timer til på en snorrett vei, men på grunn av huller i veien hver hundrede meter ble det litt av en heisatur. På utrolig vis klarte vi å holde leiebilen like hel… Vi dro til Filadelfia for å besøke to eksisterende avsaltingsanlegg som bruker omvendt osmose (heretter forkortet RO = reverse osmosis). Jeg gledet meg utrolig mye til å endelig få se hvordan et slikt anlegg ser ut i virkeligheten. Tørr teori skulle endelig bli til ekte vannproduksjon! På anlegget Aguamin fikk vi kjempenyttig omvisning av den engasjerte eieren Ricky. Han fortalte alt vi trengte å vite om selve RO-prosessen, anleggets oppbygning og også økonomiske aspekter. Mye av informasjonen vi fikk er direkte nyttbar for Pozo Colorado siden grunnvannet antakeligvis er av nogenlunde samme kvalitet. Det var fint å kunne snakke med noen som var så engasjert i drikkevannsproduksjon og noe av det mest imponerende var at Ricky hadde designet alt på egen hånd. Vi var også på besøk på et annet RO-anlegg i nærheten, som var litt mer moderne. Der fikk vi møte eieren, men han kunne ikke et ord engelsk. Da er det bare å prøve seg på spansk da! Jeg har da fått med meg litt av språket i løpet av disse dagene. Cuantos membranos? Membranos, membranas..ja ja… Jeg fikk i hvert fall svar J

De kommende dagene skal vi bearbeide all informasjonen vi fikk i Pozo Colorado og Filadelfia. Vi er nå tilbake i Asunción og neste uke skal vi holde presentasjoner om prosjektet på to ulike universiteter her i byen. Vi håper de vi fremfører for kan bidra med ideer og entusiasme, og så håper vi også at vi kan få kontakt med noen potensielle leverandører. Muligens kan jeg også klare å lære meg noen flere spanske gloser. Vi gleder oss til fortsettelsen!

-          Ingerid

DE FØRSTE DAGENE I ASUNCIÓN

Stanislas, Johannes og Ingerid foran Lake Ypacaraí i Aregua

Stanislas, Johannes og Ingerid foran Lake Ypacaraí i Aregua

Torsdag 23.januar forlot vi et iskaldt Trondheim og satte kursen mot hjertet av Sør-Amerika: Paraguay. Flyturen gikk greit unna. Vi fløy Værnes-Amsterdam-Sao Paulo-Asunción og landet i Paraguay natt til fredag. På flyplassen ble vi hentet av Aldo, vår kontaktperson fra organisasjonen ren-PEACE her i Asunción. Varmen slo mot oss da vi kom ut av flyplassen. Selv om det var natt var det over 30 grader! Vi ble tatt med til Aldos ringe bolig litt utenfor sentrum av byen. Her kan vi bo når vi jobber i Asunción.

Med på reisen er Johannes Waatevik og undertegnede, som skriver Master Med Mening gjennom IUG, i vårt siste år på IME-fakultetet på NTNU. Vi har også med oss rådgiver innen solenergi i Multiconsult, Stanislas Merlet, som skal hjelpe oss med feltarbeidet. I vårt forprosjekt høsten 2013 studerte Johannes og jeg muligheten for å etablere en stand-alone energiforsyning basert på solceller for et avsaltingsanlegg i Pozo Colorado, en landsby midt inne i landet. Det planlagte anlegget skal anvende omvendt osmose for avsalting av grunnvannet (som har et høyt saltinnhold). Omvendt osmose er en svært energieffektiv og fremadstormende teknologi. For å muliggjøre omvendt osmose kreves et høyt trykk og det er i hovedsak motorer til å drive pumper som er energikrevende i et slikt anlegg. Men for å kunne designe anlegget, og også energiforsyningen, på en god måte kreves detaljert informasjon om vannressurser, forbruk og tilgjengelige arealer i landsbyen. I løpet av feltarbeidet håper vi å kunne få mer informasjon om Pozo Colorado ved å inspisere området, snakke med lokale myndigheter og også med lokalbefolkningen. I tillegg har vi planer om å besøke et eksisterende avsaltingsanlegg i byen Filadelfia for å tilegne oss enda mer kunnskap om omvendt osmose.

Fredag ble dagen for å sove ut og utforske litt av byen. Tre trøtte typer tasset ut på gaten utenfor huset i håp om å finne en buss til byen. Det vi ikke tenkte på var at sola stod i senit og at 40 grader i skyggen betyr en betydelig høyere temperatur i sola… Det gjaldt å finne skygge så godt vi kunne, for å unngå å koke helt bort. Med Stanislas’ upåklagelige spanskkunnskaper klarte vi fint å finne en buss som kunne ta oss til sentrum. Asunción har mange flotte bygg, men også flere slitte fasader og fraflyttede hus. Det er mye å se på i byen hvis man har tid til å stoppe opp litt: Hus i flotte fargekombinasjoner, smilende gateselgere, små nisjebutikker og søte fortausrestauranter. Men vi har også blitt overrasket over de store kontrastene som råder i byen. Det er folk med flotte luksusbiler og uteliggere om hverandre, noe som setter en liten støkk i en når en vandrer gjennom gatene. Til tross for dette er folk utrolig hyggelige og hjelpsomme, i hvert fall når du klarer å stotre fram noen spanske gloser. Ordboka har hittil vært min beste venn!

På lørdag fikk vi tilbud om å være med Gonzalo, en kollega av Aldo, på et møte om forurensing av innsjøen Ypacaraí i Aregua like utenfor Asunción. Vi visste lite om innholdet på møtet, men det viste seg å være en samling for frivillige som ønsket å gjøre noe med forurensningsproblemene. Møtet ble holdt utendørs, under noen trær i sentrum av Aregua. Det var interessant å se hvordan lokalbefolkningen engasjerte seg i disse problemene, selv om vi ikke følte at vi kunne bidra noe særlig. Johannes og jeg lærte i det minste en rekke spanske gloser, slik som septiktank, bekk og brønn. Det kan komme godt med senere! Etterpå ble vi vist rundt i Aregua, som er en koselig liten plass der mange pensjonerte tyskere har bosatt seg på grunn av den rolige atmosfæren og de lave boligprisene. Fordelen med det er at nordmenn som har lyst på grovbrød kan få dekket sine behov…

Lørdag og søndag jobbet vi en del med å forberede turen til El Chaco, området der Pozo Colorado ligger. Avreise er i morgen, mandag. Vi har skrevet ned en rekke spørsmål vi må få svar på når vi er der. I tillegg planlegger vi å intervjue så mange som mulig i lokalbefolkningen for å få et genuint inntrykk av vannforsyningssituasjonen i området. Det vi finner ut ved å være i Pozo Colorado blir svært viktig for det videre arbeidet med prosjektet. Vi gleder oss veldig til å se området, møte de som bor der og endelig få et ordentlig inntrykk av landsbyen vi hittil bare har sett på kartet. I morgen tidlig leier vi bil og kjører nordover sammen med Aldo. Reisen tar visstnok rundt 5 timer. Kanskje vi ser noen ville dyr langsmed veien? Det skal i hvert fall bli spennende å oppleve landsbygda i Paraguay!

-          Ingerid