En innsats med mening - det er ikke alle som må dra i felt for å få det til….

Fra en sped start i Multiconsult sine lokaler på Skøyen har nå digitial kartdugnad tatt av i Norge i regi av Ingeniører Uten Grenser.  Det arrangeres jevnlig nye mapathons og stadig flere ingeniører har tatt steget ut i den digitale humanitære verden og slik fått sine første erfaringer av hvordan det er jobbe med noe meningsfylt og å utgjøre en forskjell.

Anders Anker-Rasch var en av ildsjelene som begynte tidlig og han ser nå fruktene av at flere og flere engasjerer seg mot dette.

“Det slo meg umiddelbart at viljen og engasjementet for mennesker i andre deler av verden var spesielt stort i avdelingen jeg jobbet i den gang, som hadde mange prosjekter knyttet til fornybar energi i Afrika og Asia. Det var derfor ikke så overraskende at det samlet mange til innsats, men at vi skulle kunne matche arrangementene fra Red Cross i London var ganske tilfredstillende. Det kom raskt ganske tydelig frem at mange kunne tenke seg å bidra med noe konkret, fremfor å bidra med penger gjennom måndlige trekk i nettbanken og et “takk” på SMS fra felten. Dette er konkret, gir varig verdi og er noe å bygge videre på for andre, uten at man må forlate venner og familie for å kunne hjelpe andre. Det tror jeg er undervurdert, mange vil gjerne, men det krever en del mental omstilling å legge ned det behagelige dagligdagse livet til fordel for noe ukjent.”

IUG hadde i løpet av 2015 over 250 personer som “mappet” og det var ikke før man gjorde opp konto for 2015 at vi innså at vi hadde innført verbet “å mappe” til Norge.  Det var kanskje ikke politisk korrekt i forhold til språkrådet sine føringer, men det var det forløsende ordet for noen hundre ingeniører som så sitt snitt til å være med på utgjøre en forskjell på avstand.  Daglig leder i IUG, Bjørn Nissen oppsummerer det slik; “Dette var en genial måte å engasjere målgruppen vår rett opp mot aktuelle humanitære utfordringer.  Alt som trengtes var en ildsjel, litt organisasjon, en pc og lokaler med wifi og så hadde man muligheten til å mappe.”

To ildsjeler som har hjulpet til med dette initiativet etter at de flyttet  på småbruk i Stryn er Jan Olav Larssen og Anna Skibevaag . De har mange jern i ilden, alt fra tvillinger og geitekillinger til å jobbe på flyktningemottak og å være lærer og daglig leder, men de tok på seg å være koordinatorer for IUG sitt arbeide med å gjøre mapping lett tilgjengelig for ingeniører i Norge.

Anna er arkitekt og byplanlegger med spesialisering i det globale sør (slumoppgradering og landrettigheter i etterkrigstid) mens Jan Olav er utdannet innen kybernetikk.

Anna har flere års erfaring med relaterte utfordringer fra Øst-Afrika, spesielt Kenya og Sør-Sudan og Jan Olav har jobbet i slummen i Nairobi, noe som har gjort de godt rustet til å sette mapping i perspektiv.  

Det mange ikke tenker over er at kart henger sammen med eiendomsrett og at formelle systemer for eiendomsretten - etter vestlig modell - ofte er fraværende i mindre lokalsamfunn i enkelte land. Referansepunktene for et område kan være et spesielt tre eller formasjoner i landskapet, og i tillegg kan det være at land ikke tilhører en person, men grupper. Med økt urbanisering og press på land vil slike områder typisk nok bli preget av konflikt rundt eiendomsretten eller utvikles spontant og uformelt og bli tett bebodde slumsoner. Slumområder som før var i utkanten av storbyer utgjør ofte den mest attraktive landmassen da storbyen har vokst kraftig de siste 30 årene i takt med globalisering og urbanisering.

Som Anna sier, “Tenk deg at du er enke etter borgerkrigen i Sør Sudan og landet du har fått tildelt av landsbyhøvdingen (riktignok i din brors navn) som takk for innsatsen under krigen, denne jordlappen ligger midt i landsbyen, som nå er i ferd med å bli en liten by. Hvordan skal du klare å bevise for lokale planleggere, ivrige nyopplærte landmålere og hjelpeorganisasjoner som i beste mening ønsker å lage kart over området, om du ikke har papirer på at det er ditt land og hvor tomtegrensene går? …

Blogg 2_1.png

Slik ser dette kartet ut praksis når man kommer dit, tegnet av en hjelpeorganisasjon som var der en gang - men etterhvert har fremveksten av byen tatt over det som tidligere var dyrket mark og bostedet til folk står nå i fare for å bli jevnet med jorden til fordel for et nytt kjøpesenter og hvis bostedet ditt ikke er registrert på et kart så kan det fjernes fra en dag til en annen.  Så sårbare kan enkeltpersoner og deres familier være for endringer som man vanligvis tenker er synonymt med utvikling.  Det er ikke alle som forbinder dette med mapping, man tenker gjerne at man bidrar til å lindre nød ved akutte kriser, men vel så viktig er det å hjelpe framveksten av lokale samfunn der alle har sine rettigheter ivareatt.

Blogg 2_2.png
Blogg 2_3.png
Blogg 2_4.png
Blogg 2_5.png

Det er langt fra idylliske Stryn hvor man kan ha geitekillinger på beite til Maridi i Sør-Sudan, men det har også satt engasjementet til ekteparet  i perspektiv.

“Etter å ha bodd her en vinter så har vi fått veldig stor respekt for hvor mye arbeid det er å være bonde i ei lita bygd på Vestlandet,” sier Anna.  “Vi har bare et par geitebukker og et hus med plen, men at ting er lettere sagt enn gjort, har vi fått erfare her hver eneste dag og det er viktig å ta med seg videre når vi jobber. Bildene fra bygda her ser utrolig flott ut på bildet, men bak ligger knallhardt arbeid fra bøndene. Samholdet i bygda er også helt avgjørende for å klare seg. Det å bo enkelt her lærer vi mye om, og det på endel måter minner det om å jobbe i felt og vi får en utrolig stor respekt for det å klare seg under enkle kår, uten sammenligning forøvrig, men en erfaring som er god å ta med seg på oppdrag ute i verden. “

Gjennom noen timer det siste året har Jan Olav  dedikert sin tid til å være med på å bygge opp IUG sitt “Missing maps community” i Norge og han ser nå at nye eventer springer opp som  paddehatter over det ganske land. Det er en utrolig fin utvikling å se så mange som engasjerer seg.

“Eiendomsretten i Norge er noe vi tar for gitt og vi har kanskje ikke et godt nok utviklet begrepsapparat til å sette oss inn i andre land sin situasjon.  Ta eksemplet med Kenya og slummen Kibera i Nairobi hvor jeg jobbet i en periode.  Dette er den mest attraktive landmassen som finnes i Nairobi og den som kan videreutvikle dette området vil tjene millioner på dette, selv om det bor et ukjent antall mennesker der, de bor tett og med lite fasiliteter og dårlige hus. Men når du kjøper et kart over Nairobi, så er slumområdene bare farget grønt, ingen gater, hus…  Ingenting er registrert! Samtidig er det hjemmet til kanskje opp mot en million mennesker.”

IUG fikk sitt store gjennombrudd med mapping i Norge under 48 timer etter at et 7,8 jorskjelv i Nepal i april 2015 tok livet av over 8000 mennesker og hundretusener fikk land og infrastruktur ødelagt.  Over 150 ingeniører samlet seg på fire forskjellige steder i Norge og mappet frenetisk.  Det er mange måter å gi akutt nødhjelp på, men når det gjelder jordskjelv så er hovedregelen at man redder liv innen 48 timer, deretter må man begynne å grave ut døde og begynne den møysommelige oppbygningsprossen.  I et land som Nepal der mange lokalsamfunn mistet veiforbindelsen kan raskt og strategisk mapping gi uvurderlig hjelp til hjelpemannskapene på bakken som strever med å nå flest mulig innen 48-timers rammen.

Blogg 2_6.png

Den 21 Juni i år arrangerte IUG i Oslo mapathon hos Høyer Finseth og IUG i Trøndelag arrangerte hos Multiconsult i Trondheim med 27 deltagere tilsammen.  Dette er godt eksempel på hvordan den humanitære kjernekomponenten i IUG blir delt med næringslivet og man skaper en felles arena for å skape utvikling gjennom humanitær ingeniørkompetanse.  Gangen før var det arrangert hos Norconsult i Sandvika og Asplan Viak har mappet sammen med IUG studentene på Universitetet i Agder - bare for å nevne noen sentrale aktører i dette arbeidet.

Magnus Andersen, leder for Trondhjems-avdelingen til IUG har denne refleksjonen å dele etter enda et vellykket mapathon:

“Missing Maps er et veldig godt verktøy for å bidra hjemmefra! Istedenfor å logge seg på facebook, kan man bidra noen timer på Missing Maps, og virkelig utføre noe meningsfullt. Det er enkelt, engasjerende og givende. Man mapper opp steder som aldri ville vært prioritert av kommersielle kartselskaper.  Det er også en flott måte å kjent med hvordan landskap og infrastruktur ser ut på steder man sikkert aldri ville besøkt ellers. Det trengs flere mappere, og spesielt trengs det flere dyktige mappere, noe man faktisk raskt blir fordi det er så intuitivt og enkelt. “

Blogg 2_7.jpg

Flere og flere ingeniører ser etter noe mer enn bare den tradisjonelle karrieren og mapping har kommet for å bli.  IUG håper at det grunnlaget vi har lagt i løpet av det siste året vil sørge for at tusenvis av ingeniører i Norge over de neste få årene vil bli humanitære ingeniører og få føle på hvordan det er å utgjøre en forskjell for de som trenger det mest.

Hvordan hadde det vel ikke vært å få denne hilsenen fra Leger Uten Grenser sitt team i Bunia i den demokratiske republikken Kongo inn på skjermen en mandag morgen?

Bli en humanitær ingeniør du også!

Blogg 2_8.png