Andrea Taurisano tilbake til Afghanistan

Andrea Taurisano reiser tilbake til Afghanistan for å tilby sin kompetanse og hjelp etter den rasekatastrofen i landsbyen Ab-e-Barik i distriktet Argo i Badakhshan den 2 mai.

Andrea har vært i Badakhshan på IUG feltoppdrag i 2012 og 2013. Dette var i samarbeid med Afghanistankomiteen i Norge som har drevet katastrofeforebygging i området i flere år, gjennom  DRR-program (Disaster Risk Reduction). Begge oppdrag handlet om risikoklassifisering av landsbyer utsatt for ulike skredfarer.

Andrea kontaktet Afghanistankomiteen i Norge rett etter katastrofen inntraff og tilbød sin hjelp. Det estimeres at over 2000 mennesker har omkommet i jordskred  i Badakshan-provinsen og mange har mistet hjemmet sitt. 

Du kan gi ditt bidrag til dette arbeidet til  Afghanistankomiteen  på http://www.afghanistan.no/Donate/index.html

Du kan følge med Andrea's arbeid på bloggen hans på http://ilcimento.wordpress.com/     

Her er en kort oppsumering fra Andrea etter at han kom tilbake til Norge.

"Mitt opphold og feltarbeid i Afghanistan i år var i utgangspunktet ikke planlagt på forhånd, men så gikk det store skredet ved Ab-e-Barik, i Badakhshan, den 2. mai, som begravde over 70 hus og et enormt antall mennesker. Noen estimater sier at 500 – 700, andre at over 2000 liv gikk tapt, men det eksakte tallet kommer vi aldri til å få.

 Den bygda som ble rammet, Ab-e-Barik, var ikke en av de som jeg hadde befart de tidligere to årene, men den ligger i samme område og er på mange måter veldig «typisk» for Badakhshan. Derfor, så snart jeg så på TV og aviser den enorme rekkevidden og de ekstreme konsekvensene av skredet som gikk 2. mai ved i Ab-e-Barik, tenkte jeg at det var svært viktig å dra dit for å lære mest mulig om de topografiske og geologiske forholdene som gjorde det skredet mulig og så stort og sammenligne dem med forholdene ved mange andre landsbyer som jeg besøkte de siste årene. Med andre ord, for å forstå om andre landsbyer også kan være utsatt for noe så stort og dramatisk, som tikkende bomber... Og det var uten tvil veldig lærerikt å dra dit.

 I tillegg klarte vi å befare ca. 15 landsbyer til, der befolkningen er redd for ustabile fjellsider. Situasjonen som tegner seg er veldig bekymrende, da de fleste har forhold som gjør at man ikke kan utelukke katastrofal utvikling. Konklusjonen er at mer studier, mer oppmerksomhet, mer opplæring er svært nødvendig om vi skal klare å unngå tap av tusenvis av menneskeliv de neste årene i Badakhshan".