Utlysning: Overlevering av solcelleanlegg til sykehus i Rotifunk, Sierra Leone

Foreningen Haugesund-Rotifunk (HR) har vært med på å gjenoppbygge et nedlagt sykehus i Rotifunk i Sierra Leone siden 2005, og det ble offisielt åpnet i 2014. Sykehuset har et problem med energiforsyning, og de har nå som mål å få installert et solcelleanlegg (PVR). Metodist Church (US) har tatt over driften av sykehuset, men Haugesund-Rotifunk har tatt ansvar for å prosjektere, kjøpe inn og installere solcelleanlegget. Ingeniører uten grenser Haugalandet (IUG) har hatt oppgaven med å assistere HR for å komme fram til en teknisk løsning i forbindelse med dette prosjektet. 

Mer informasjon om Haugesund Rotifunk på nettsidene: http://rotifunk.no/om-oss/ 

HR har nå bestilt et PVR-anlegg fra Energy for Opportunity (EFO), en lokal leverandør i Freetown i Sierra Leone. PVR-anlegget er en kopi av tidligere levert anlegg fra EFO og vil gi 20 kW, 230V 3 fase som skal kobles opp mot det eksisterende elektriske anlegget på sykehuset. IUG har hatt rollen som faglig kontrollør av tilbudet fra EFO. 

Oppdraget
IUG søker en elektroingeniør, helst med kompetanse på PVR-anlegg. EFO er ansvarlig for selve installasjonen av anlegget, mens IUG sin rolle vil være å assistere Rotifunks sykehusledelse med tekniske avklaringer som trengs i slutten av installasjonsperioden, og spesielt ved overleveringen av anlegget. I tillegg til stillingen i denne utlysningen, deltar to elektroingeniør-studenter fra Høgskulen på Vestlandet.

Ønsker du å vite mer? Ta en titt på hele utlysningen her!

Utlysning: Prosjektkontrollør / byggingeniør til oppdrag i Nepal

Prosjektkontrollør / byggingeniør for 5-12 måneders oppdrag i Nepal

Ønsker du å investere din tid og kompetanse i noe som både oppleves svært meningsfullt og som gir resultater? Okhaldunga sykehus søker en prosjektkontrollør /byggingeniør for et 5-12 måneders oppdrag i Nepal. 

Alle direkte kostnader dekkes av Normisjon, og kandidaten må derfor kunne stille seg bak Normisjon sitt verdisyn (vedlagt). Det er også mulighet for stipend fra KRIA. 

United Mission to Nepal (UMN) eier og driver to private sykehus i Nepal. Et av disse er Okhaldunga sykehus, som også har opplevd svært sterk økning i tilstrømningen av pasienter de siste årene. De har derfor bygget flere nye sykehusbygninger, deriblant hovedbygning, poliklinikk, tuberkuloseavdeling, akuttavdeling og laboratorium. Flere andre bygninger er under oppføring. Langt det meste av disse arbeidene har vært finansiert av Normisjon. De har vært utført av lokale entreprenører, men med en expat som prosjektleder. 

Planen har vært at Okhaldunga sykehus i mai i år skulle kunne avslutte prosjektene. Men nå har det inntruffet noe som gjør at det vil bli svært vanskelig: Da renoveringen av sykehusets administrasjonsbygning skulle starte for kort tid siden, ble det oppdaget store sprekker i gulv og bærende konstruksjoner. De har antagelig vært der siden jordskjelvet i mai 2015, men ikke blitt oppdaget før nå. Det bygget må derfor tas ned og bygges opp igjen. Og dette vil forsinke noen andre, mindre renovasjonsarbeider betydelig. Det vil derfor være behov for en bygningsingeniør for å se etter disse arbeidene fra sykehusets side i Okhaldunga fra mai i år og antagelig ett år framover.

Ønsker du å ta en nærmere titt på arbeidsoppgaver og spesifikasjoner for oppdraget? Ta en titt på hele utlysningen her!

IUG Norges Generalforsamling

Lørdag 29. april 2017 fra 11:00 til 14:00 hos Tekna i Dronning Mauds gate 15 i Oslo.
 

Den 29. april avholder IUG Norge sin generalforsamling. Vi skal gå gjennom aktiviteter i året som har gått, diskutere planer videre og velge nye styremedlemmer, varamedlemmer og medlemmer til valgkomiteen for den kommende perioden.
 

Samtlige medlemmer er invitert og har stemmerett. Dagsorden og sakspapirer sendes ut senest den 31. mars. Påmeldingsfrist er den 7. april.

I år kombineres generalforsamling med en avdelingssamling rett etter generalforsamlingen samme dag. Mer informasjon om dette kommer til avdelingene.

Ingeniører Uten Grenser ønsker deg!

IUG Norges visjon er å fremme utvikling gjennom humanitær ingeniørkompetanse. Dette oppnår vi gjennom følgende verdier:

  • Bevissthet om de forskjeller som eksisterer i verden
  • Integritet i alt arbeid vi gjør
  • Samarbeid både internt og eksternt
  • Utgjøre en forskjell i livene til de vi sikter på å hjelpe

IUG er organisert med flere avdelinger over hele landet, med en liten administrasjon og et sentralt hovedstyre som tar prinsipielle beslutninger. Hovedstyret består av 5 medlemmer, og det er disse posisjonene i hovedstyret som valgkomiteen primært trenger kandidater til. Valgkomiteen ønsker nå å komme i kontakt med deg som:

  • Identifiserer deg med IUG sin visjon og verdier
  • Kan tenke deg å bidra frivillig med din kompetanse

Våren 2017 skal vi, under generalforsamlingen, velge:

  • 2 styremedlemmer
  • 2 varaer til styret
  • 1 medlem til valgkomiteen

For å komme i betrakning må du sende oss din CV og et kort motivasjonsbrev, som sier noe om hvorfor du er den riktige kandidaten. Vi ønsker at du synliggjør et eller flere av følgende kompetanseområder:

  • Styreerfaring fra frivillige organisasjoner og/eller privat næringsliv
  • Forståelse av hvilken rolle næringslivet kan ha sammen med frivillige organisasjoner
  • God kjennskap til bistandsbransjen
  • Kommunikasjonsarbeid

Fristen er satt til den 15. februar og vi håper på å høre fra akkurat deg.

Motivasjonsbrev og CV sendes: vk@iug.no

Valgkomiteen i Ingeniører Uten Grenser Norge

Solenergi for sykehuset i Rotifunk - IUG Haugesund

Ingeniører uten grenser i Haugesund har i år vært engasjert i et prosjekt for foreningen Haugesund-Rotifunk, som er med på å drive et sykehus i Rotifunk, Sierra Leone. Sykehuset har 100 sengeplasser og én av landets 100 leger. 
Problemet er at et lite og ustabilt aggregat ikke er nok til å gjennomføre vanlige og livsviktige oppgaver på sykehuset. IUG har fått i oppgave å løse dette og etter 500 frivillige timer, er et solcelleanlegg på 51,5 kW blitt løsningen for å drive sykehuset fullt. En nedskalert versjon kan være et alternativ.
Da det ikke er strømnett i nærheten av Rotifunk, er det en ganske stor batteripakke som må til for å sørge for nok stabil strøm. Dette koster penger, og er anslått til å ligge rundt en million kroner. Derfor hadde foreningen en innsamlingsaksjon 29. september med en TV-sending på den lokale TV-kanalen, TV Haugaland.
Representanter fra IUG Haugesund var selvsagt med der, og de flott IUG-t-skjortene fikk vist seg på lokal-TV.
Det ble samlet inn omtrent 300 000 kr, noe som er en god start og et grunnlag for å jobbe videre. Prosjekteringen er så godt som fullført, så det er bare innkjøp og montering som gjenstår. 

En innsats med mening - det er ikke alle som må dra i felt for å få det til….

Fra en sped start i Multiconsult sine lokaler på Skøyen har nå digitial kartdugnad tatt av i Norge i regi av Ingeniører Uten Grenser.  Det arrangeres jevnlig nye mapathons og stadig flere ingeniører har tatt steget ut i den digitale humanitære verden og slik fått sine første erfaringer av hvordan det er jobbe med noe meningsfylt og å utgjøre en forskjell.

Anders Anker-Rasch var en av ildsjelene som begynte tidlig og han ser nå fruktene av at flere og flere engasjerer seg mot dette.

“Det slo meg umiddelbart at viljen og engasjementet for mennesker i andre deler av verden var spesielt stort i avdelingen jeg jobbet i den gang, som hadde mange prosjekter knyttet til fornybar energi i Afrika og Asia. Det var derfor ikke så overraskende at det samlet mange til innsats, men at vi skulle kunne matche arrangementene fra Red Cross i London var ganske tilfredstillende. Det kom raskt ganske tydelig frem at mange kunne tenke seg å bidra med noe konkret, fremfor å bidra med penger gjennom måndlige trekk i nettbanken og et “takk” på SMS fra felten. Dette er konkret, gir varig verdi og er noe å bygge videre på for andre, uten at man må forlate venner og familie for å kunne hjelpe andre. Det tror jeg er undervurdert, mange vil gjerne, men det krever en del mental omstilling å legge ned det behagelige dagligdagse livet til fordel for noe ukjent.”

IUG hadde i løpet av 2015 over 250 personer som “mappet” og det var ikke før man gjorde opp konto for 2015 at vi innså at vi hadde innført verbet “å mappe” til Norge.  Det var kanskje ikke politisk korrekt i forhold til språkrådet sine føringer, men det var det forløsende ordet for noen hundre ingeniører som så sitt snitt til å være med på utgjøre en forskjell på avstand.  Daglig leder i IUG, Bjørn Nissen oppsummerer det slik; “Dette var en genial måte å engasjere målgruppen vår rett opp mot aktuelle humanitære utfordringer.  Alt som trengtes var en ildsjel, litt organisasjon, en pc og lokaler med wifi og så hadde man muligheten til å mappe.”

To ildsjeler som har hjulpet til med dette initiativet etter at de flyttet  på småbruk i Stryn er Jan Olav Larssen og Anna Skibevaag . De har mange jern i ilden, alt fra tvillinger og geitekillinger til å jobbe på flyktningemottak og å være lærer og daglig leder, men de tok på seg å være koordinatorer for IUG sitt arbeide med å gjøre mapping lett tilgjengelig for ingeniører i Norge.

Anna er arkitekt og byplanlegger med spesialisering i det globale sør (slumoppgradering og landrettigheter i etterkrigstid) mens Jan Olav er utdannet innen kybernetikk.

Anna har flere års erfaring med relaterte utfordringer fra Øst-Afrika, spesielt Kenya og Sør-Sudan og Jan Olav har jobbet i slummen i Nairobi, noe som har gjort de godt rustet til å sette mapping i perspektiv.  

Det mange ikke tenker over er at kart henger sammen med eiendomsrett og at formelle systemer for eiendomsretten - etter vestlig modell - ofte er fraværende i mindre lokalsamfunn i enkelte land. Referansepunktene for et område kan være et spesielt tre eller formasjoner i landskapet, og i tillegg kan det være at land ikke tilhører en person, men grupper. Med økt urbanisering og press på land vil slike områder typisk nok bli preget av konflikt rundt eiendomsretten eller utvikles spontant og uformelt og bli tett bebodde slumsoner. Slumområder som før var i utkanten av storbyer utgjør ofte den mest attraktive landmassen da storbyen har vokst kraftig de siste 30 årene i takt med globalisering og urbanisering.

Som Anna sier, “Tenk deg at du er enke etter borgerkrigen i Sør Sudan og landet du har fått tildelt av landsbyhøvdingen (riktignok i din brors navn) som takk for innsatsen under krigen, denne jordlappen ligger midt i landsbyen, som nå er i ferd med å bli en liten by. Hvordan skal du klare å bevise for lokale planleggere, ivrige nyopplærte landmålere og hjelpeorganisasjoner som i beste mening ønsker å lage kart over området, om du ikke har papirer på at det er ditt land og hvor tomtegrensene går? …

Blogg 2_1.png

Slik ser dette kartet ut praksis når man kommer dit, tegnet av en hjelpeorganisasjon som var der en gang - men etterhvert har fremveksten av byen tatt over det som tidligere var dyrket mark og bostedet til folk står nå i fare for å bli jevnet med jorden til fordel for et nytt kjøpesenter og hvis bostedet ditt ikke er registrert på et kart så kan det fjernes fra en dag til en annen.  Så sårbare kan enkeltpersoner og deres familier være for endringer som man vanligvis tenker er synonymt med utvikling.  Det er ikke alle som forbinder dette med mapping, man tenker gjerne at man bidrar til å lindre nød ved akutte kriser, men vel så viktig er det å hjelpe framveksten av lokale samfunn der alle har sine rettigheter ivareatt.

Blogg 2_2.png
Blogg 2_3.png
Blogg 2_4.png
Blogg 2_5.png

Det er langt fra idylliske Stryn hvor man kan ha geitekillinger på beite til Maridi i Sør-Sudan, men det har også satt engasjementet til ekteparet  i perspektiv.

“Etter å ha bodd her en vinter så har vi fått veldig stor respekt for hvor mye arbeid det er å være bonde i ei lita bygd på Vestlandet,” sier Anna.  “Vi har bare et par geitebukker og et hus med plen, men at ting er lettere sagt enn gjort, har vi fått erfare her hver eneste dag og det er viktig å ta med seg videre når vi jobber. Bildene fra bygda her ser utrolig flott ut på bildet, men bak ligger knallhardt arbeid fra bøndene. Samholdet i bygda er også helt avgjørende for å klare seg. Det å bo enkelt her lærer vi mye om, og det på endel måter minner det om å jobbe i felt og vi får en utrolig stor respekt for det å klare seg under enkle kår, uten sammenligning forøvrig, men en erfaring som er god å ta med seg på oppdrag ute i verden. “

Gjennom noen timer det siste året har Jan Olav  dedikert sin tid til å være med på å bygge opp IUG sitt “Missing maps community” i Norge og han ser nå at nye eventer springer opp som  paddehatter over det ganske land. Det er en utrolig fin utvikling å se så mange som engasjerer seg.

“Eiendomsretten i Norge er noe vi tar for gitt og vi har kanskje ikke et godt nok utviklet begrepsapparat til å sette oss inn i andre land sin situasjon.  Ta eksemplet med Kenya og slummen Kibera i Nairobi hvor jeg jobbet i en periode.  Dette er den mest attraktive landmassen som finnes i Nairobi og den som kan videreutvikle dette området vil tjene millioner på dette, selv om det bor et ukjent antall mennesker der, de bor tett og med lite fasiliteter og dårlige hus. Men når du kjøper et kart over Nairobi, så er slumområdene bare farget grønt, ingen gater, hus…  Ingenting er registrert! Samtidig er det hjemmet til kanskje opp mot en million mennesker.”

IUG fikk sitt store gjennombrudd med mapping i Norge under 48 timer etter at et 7,8 jorskjelv i Nepal i april 2015 tok livet av over 8000 mennesker og hundretusener fikk land og infrastruktur ødelagt.  Over 150 ingeniører samlet seg på fire forskjellige steder i Norge og mappet frenetisk.  Det er mange måter å gi akutt nødhjelp på, men når det gjelder jordskjelv så er hovedregelen at man redder liv innen 48 timer, deretter må man begynne å grave ut døde og begynne den møysommelige oppbygningsprossen.  I et land som Nepal der mange lokalsamfunn mistet veiforbindelsen kan raskt og strategisk mapping gi uvurderlig hjelp til hjelpemannskapene på bakken som strever med å nå flest mulig innen 48-timers rammen.

Blogg 2_6.png

Den 21 Juni i år arrangerte IUG i Oslo mapathon hos Høyer Finseth og IUG i Trøndelag arrangerte hos Multiconsult i Trondheim med 27 deltagere tilsammen.  Dette er godt eksempel på hvordan den humanitære kjernekomponenten i IUG blir delt med næringslivet og man skaper en felles arena for å skape utvikling gjennom humanitær ingeniørkompetanse.  Gangen før var det arrangert hos Norconsult i Sandvika og Asplan Viak har mappet sammen med IUG studentene på Universitetet i Agder - bare for å nevne noen sentrale aktører i dette arbeidet.

Magnus Andersen, leder for Trondhjems-avdelingen til IUG har denne refleksjonen å dele etter enda et vellykket mapathon:

“Missing Maps er et veldig godt verktøy for å bidra hjemmefra! Istedenfor å logge seg på facebook, kan man bidra noen timer på Missing Maps, og virkelig utføre noe meningsfullt. Det er enkelt, engasjerende og givende. Man mapper opp steder som aldri ville vært prioritert av kommersielle kartselskaper.  Det er også en flott måte å kjent med hvordan landskap og infrastruktur ser ut på steder man sikkert aldri ville besøkt ellers. Det trengs flere mappere, og spesielt trengs det flere dyktige mappere, noe man faktisk raskt blir fordi det er så intuitivt og enkelt. “

Blogg 2_7.jpg

Flere og flere ingeniører ser etter noe mer enn bare den tradisjonelle karrieren og mapping har kommet for å bli.  IUG håper at det grunnlaget vi har lagt i løpet av det siste året vil sørge for at tusenvis av ingeniører i Norge over de neste få årene vil bli humanitære ingeniører og få føle på hvordan det er å utgjøre en forskjell for de som trenger det mest.

Hvordan hadde det vel ikke vært å få denne hilsenen fra Leger Uten Grenser sitt team i Bunia i den demokratiske republikken Kongo inn på skjermen en mandag morgen?

Bli en humanitær ingeniør du også!

Blogg 2_8.png

Kartbistand – Ingeniører Uten Grenser

Tirsdag 20.jan deltok 18 kollegaer i Multiconsult i Oslo på en workshop i forbindelse med engasjementet Multiconsult (MC) har med Ingeniører Uten Grenser (IUG). Deltagerne fikk innføring i kartleggingsprosjektet, MissingMaps  http://www.missingmaps.org/ av Anders Anker-Rasch.

MissingMaps prosjektet er et verdensomspennende prosjekt der frivillige personer kartlegger de mest utsatte områdene i verden der det ikke finnes tilgjengelig kartdata.  I store områder av verden finnes det nemlig ikke kart, og behovet for kart er svært stort når en krise plutselig rammer i et slikt område, og hjelpearbeidere mangler informasjon og grunnlag for å planlegge nødhjelpsarbeid (Eks: Haiti, Liberia, Sør-Sudan, Congo, Somalia etc). 

Deltagerne i prosjektgruppen fra Multiconsult begynte raskt å jobbe direkte inn mot et prosjektområde i Nord-Irak (#836), som Leger uten Grenser (UK) hadde etterspurt informasjon til.

 «Det er flott å kunne bidra med noe konkret, og samtidig så enkelt. Fint å være sammen med andre som er engasjerte, og vite at vi på kontoret vårt her på Skøyen betyr en forskjell for mennesker helt andre steder i verden. Alt vi trenger er en PC og tilgang til internett.»  uttalte deltaker Hanne Nøvik.

Foreløpig er det en gruppe på om lag 60 kollegaer i Multiconsult med engasjement knyttet til bistand og organisasjonen Ingeniører uten Grenser. Anders Anker-Rasch leder MissingMap-prosjektgruppen sammen med IUG sin Multiconsultkontakt, Harald Andreas Simonsen. 

Workshopen vil fortsette hver andre uke fremover, hvor en vil samles og jobbe direkte inn mot spesifikke tilegnede prosjektområder der det er identifisert behov.

Behov for flere ingeniører i ebola-rammede områder

I forbindelse med at IUG har en avtale med NORCAP som driftes av Flyktningehjelpen så fikk vi en forespørsel om å bidra med “Civil Engineers”, eller bygningsingeniører som det heter på godt norsk, til Verdens Matvareprogram Ebolaprogram i Vest-Afrika.  Det som kan være greit å dele med medlemmene våre er at når FN-systemet etterspør kompetanse, så er det veldig ofte et sterkt fokus på formell kompetanse og arbeidserfaring.  Dette kan føre til at man lett føler at man ikke passer inn i en profil, men man må ikke glemme at iblant kan det være verdt å bare prøve.  Vi klarte for eksempel å redusere kravlisten fra Verdens Matvareprogram som bestilte dette oppdraget her noe, men så allikevel at det var begrenset interesse fra våre medlemmer.  Dalig leder Bjørn Nissen sier “Det er veldig forståelig at våre medlemmer ikke bare snur seg rundt på en femøring for å reise ut og jobbe med Ebola, men jeg synes allikevel at vi til enhver tid må prøve å ha dette som en mulighet.  Jeg er overbevist om at hvis vi klarer å bygge opp mer humanitær ingeniørkompetanse på kort sikt, så vil vi også bidra på denne typen arbeid.”   Så husk dette - det kan alltids være verdt å prøve seg hvis man ønsker en mulighet ute i felt, spesielt når det er kriser så er rekrutteringsprosessen mer åpen og man kan få verdifull kompetanse.  En siste ting å ta med seg er også at vi er et nettverk av ingeniører og vi kan alltids dele disse åpne stillingene med andre ingeniører som eventuelt kan melde seg inn i IUG.  “Det er jo et prekært behov i felt som man skal dekke, så det er viktig å være pragmatisk for å koble riktig ressurs med riktig type problem” avslutter Bjørn Nissen.

Les intervju med Bjørn i Teknisk Ukeblad

Første Master Med Mening oppgaven en realitet i IUG NMBU

Ingeniører Uten Grenser NMBU har siden oppstarten av avdelingen jobbet for å etablere Master Med Mening (MMM) på skolen. Nå er den første masteroppgaven en realitet i samarbeid med Kenyahjelpen som jobber i Budalangi-distriktet Kenya.

Mandag 15. september reiste Vann og Miljøteknikk-studenten, Patrick Bakke, sammen med sin mentor, Mikael Bue fra Multiconsult, til Kenya for å utføre feltarbeidet til masteroppgaven ”Mulighetsstudie for solpumpe til irrigasjon i Budalangi”. Masterenoppgaven er et direkte resultat av IUG sitt arbeid med MMM i samarbeid med Kenyahjelpen, NMBU og Multiconsult.

ET ØNSKE OM Å GJØRE NOE MER

IUG NMBU tok en prat med Patrick for å høre hvorfor han ønsket å skrive en Master med Mening.

- Jeg har lenge vært interessert i bistand og utviklingsspørsmål, og det var derfor jeg valgte Vann og Miljø i utgangspunktet. I bistandsbransjen er det veldig viktig med erfaring fra bistandsprosjekter for å få jobb senere, og Master med Mening er derfor en ypperlig mulighet for å få slik erfaring.

Videre forteller Patrick at han har lyst til å gjøre noe med substans i livet og da han fikk muligheten til å skrive Master i samarbeid med IUG takket han fort ja til det. Oppgaven har han laget i samarbeid med Kenyahjelpen og veilederen sin ved IMT. Det har vært viktig å få lage en oppgave både studenten, Kenyahjelpen og NMBU kan godkjenne og være fornøyde med.

Les hele intervjuet og og følg med feltarbeidet på IUG NMBU sin side. Følg med på bloggen til Patrick.

Farvel for nå IUG Norge!

Dessverre var 1. august min siste dag som daglig leder for Ingeniører Uten Grenser Norge (IUG). Det har vært et tøffe, men veldig morsomme 18 måneder siden jeg startet - nå er det tid for å forlate Norge i et kort periode for å besøke familien min i Australia!

IUG Norway members together with Luke Dokter (far right)  in Uganda participating in the Humanitarian Engineering in Practice field work.

IUG Norway members together with Luke Dokter (far right)  in Uganda participating in the Humanitarian Engineering in Practice field work.

Mye har skjedd i IUG siden stiftelsen i 2011, og organisasjon går nå inn i en ny fase med en ny daglig leder og styreleder fra og med den 1. august. Etter nesten 4 år er det er kanskje på tide at noen andre tar en mer sentral rolle og jobber videre med å engasjere enda flere medlemmer, jobber med flere prosjekter og hjelper ingeniører i Norge til å bruke kompetansen sin til å lindre nød verden over.

Jeg holder fast på at ingeniører skal ikke bare være med, men faktisk være i frontlinjen når det gjelder å finne løsninger på de utfordringene som verden står ovenfor i dag.  Men for å få det til må vi fortsette å ikke kun se på det tekniske, men må forstå hvordan utfordringer som klimaendringer, konflikt og overbefolkning i byer etc påvirker ikke bare oss her i Norge, men mennesker verden over. For meg er dette rollen til IUG.

Som daglig leder har jeg vært heldig nok til å besøke alle avdelinger og treffe mange medlemmer, og jeg er alltid like imponert over det dere får til på frivillig basis. Det er dere som gir meg tro på at IUG skal vokse og gi enda flere muligheter til å lindre nød. Det er særlig studentene på universiteter som imponerer meg mest. Dere er fremtiden, og etter å ha jobbet sammen med dere er jeg mer enn optimistisk på at vi klarer å redde verden i fremtiden for alle mennesker.

Jeg var også heldig nok til å være med 10 av dere til Uganda i mai hvor vi gjennomførte vårt første ”Humanitarian Engineering in Practice” feltkurs. Dette kurset har vært min drøm siden vi startet IUG, og å se det gjennomført med så mange flinke folk var fantastisk. 

Jeg kommer til å følge med IUG og alle dere som er involvert mens jeg er borte og kommer nok til å engasjere meg på en eller annen måte.  Jeg ønsker lykke til videre, spesielt Bjørn Nissen som overtar etter meg og Leiv Erik Ødegaard som fra 1. august er ny styreleder. 

Drop me a line if you are down under…

Takk for nå,

Luke Dokter  

Andrea Taurisano tilbake til Afghanistan

Andrea Taurisano reiser tilbake til Afghanistan for å tilby sin kompetanse og hjelp etter den rasekatastrofen i landsbyen Ab-e-Barik i distriktet Argo i Badakhshan den 2 mai.

Andrea har vært i Badakhshan på IUG feltoppdrag i 2012 og 2013. Dette var i samarbeid med Afghanistankomiteen i Norge som har drevet katastrofeforebygging i området i flere år, gjennom  DRR-program (Disaster Risk Reduction). Begge oppdrag handlet om risikoklassifisering av landsbyer utsatt for ulike skredfarer.

Andrea kontaktet Afghanistankomiteen i Norge rett etter katastrofen inntraff og tilbød sin hjelp. Det estimeres at over 2000 mennesker har omkommet i jordskred  i Badakshan-provinsen og mange har mistet hjemmet sitt. 

Du kan gi ditt bidrag til dette arbeidet til  Afghanistankomiteen  på http://www.afghanistan.no/Donate/index.html

Du kan følge med Andrea's arbeid på bloggen hans på http://ilcimento.wordpress.com/     

Her er en kort oppsumering fra Andrea etter at han kom tilbake til Norge.

"Mitt opphold og feltarbeid i Afghanistan i år var i utgangspunktet ikke planlagt på forhånd, men så gikk det store skredet ved Ab-e-Barik, i Badakhshan, den 2. mai, som begravde over 70 hus og et enormt antall mennesker. Noen estimater sier at 500 – 700, andre at over 2000 liv gikk tapt, men det eksakte tallet kommer vi aldri til å få.

 Den bygda som ble rammet, Ab-e-Barik, var ikke en av de som jeg hadde befart de tidligere to årene, men den ligger i samme område og er på mange måter veldig «typisk» for Badakhshan. Derfor, så snart jeg så på TV og aviser den enorme rekkevidden og de ekstreme konsekvensene av skredet som gikk 2. mai ved i Ab-e-Barik, tenkte jeg at det var svært viktig å dra dit for å lære mest mulig om de topografiske og geologiske forholdene som gjorde det skredet mulig og så stort og sammenligne dem med forholdene ved mange andre landsbyer som jeg besøkte de siste årene. Med andre ord, for å forstå om andre landsbyer også kan være utsatt for noe så stort og dramatisk, som tikkende bomber... Og det var uten tvil veldig lærerikt å dra dit.

 I tillegg klarte vi å befare ca. 15 landsbyer til, der befolkningen er redd for ustabile fjellsider. Situasjonen som tegner seg er veldig bekymrende, da de fleste har forhold som gjør at man ikke kan utelukke katastrofal utvikling. Konklusjonen er at mer studier, mer oppmerksomhet, mer opplæring er svært nødvendig om vi skal klare å unngå tap av tusenvis av menneskeliv de neste årene i Badakhshan".