¡QUÉ CALOR!

pa.jpg

Vi har plutselig kommet til slutten av oppholdet i Paraguay. Den siste uka har vi samlet sammen all informasjonen vi fikk på turen i El Chaco. Mange løse tråder måtte nøstes sammen og viktige opplysninger oversettes fra spansk til engelsk. Stanislas har hatt full kontroll over spansken og har stort sett hatt ansvar for å stille spørsmål underveis. Språket har kanskje vært den største utfordringen i løpet av feltarbeidet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sagt «maybe you could ask…» og har fått høre av Stanislas at personen allerede har fortalt det jeg lurte på. Vi hadde ikke kommet så langt med spansk-norsk ordbok tror jeg. Kanskje vi hadde klart å stille noen spørsmål, men vi hadde garantert ikke klart å oppfatte svaret. Visstnok snakker de utrolig fort her i Paraguay. En viktig del av arbeidet denne uka var å holde presentasjoner om prosjektet på to universiteter: Universidad Nacional de Asunción (UNA) og Universidad del Cono Sur de las Americas (UCSA). For å gi en mest mulig helhetlig presentasjon prøvde vi å gjøre et kostnadsoverslag for prosjektet. Disse beregningene ble basert på data vi fikk da vi besøkte Aguamin avsaltingsanlegg forrige uke. Vi presenterte også en foreløpig design av anlegget, både av komponentene knyttet til avsaltingsprosessen samt energiforsyningen. På begge universitetene ble vi møtt med stor entusiasme. Det var cirka 15-20 stykker som hørte på hver av presentasjonene og forsamlingene bestod stort sett av professorer, PhDer og noen mulige leverandører. For at prosjektet virkelig skal være gjennomførbart er det viktig med lokal forankring i Paraguay og det virket som om det var mange som var interessert i å bidra til å skaffe midler til prosjektet. På begge universitetene snakket vi også om viktigheten av at lokalbefolkningen i Pozo Colorado er direkte involvert i prosjektet – spesielt med tanke på vedlikehold av anlegget. Det finnes altfor mange eksempler på prosjekter som har gått i vasken på grunn av manglende vedlikehold…

Vi har også truffet noen andre interessante personer denne uka. På onsdag møtte vi José Vallejos som jobber i utviklingsavdelingen i Administration Nacional de Electricidad (ANDE). Han kunne fortelle oss om alt som finnes av planer for utvidelser i kraftnettet i Paraguay, og vi fikk bekreftet at det nå er en ny 23 kV-linje fra Concepción til Pozo Colorado. Vallejos presenterte oss også for Fabian Lopez som eier firmaet Energia Biosol, og som har et slags passivhus i San Bernardino utenfor Ascunción. Dette huset ble bygget i 1984 (!) og det var ikke gjort særlig store endringer siden den gang. Huset hadde mange fiffige løsninger, blant annet 2 Savonius-turbiner på taket (vindturbiner med vertikal akse), passiv oppvarming/nedkjøling ved hjelp av spesielle steiner med høy varmekapasitet, solcellepaneler som ga DC-strøm til belysning, egen tank med biogass fra toalettet til bruk i matlaging med mer. Det var ganske fascinerende å se hvordan utstyret var for 30 år siden. Huset skal nå opprustes og bli brukt som forskningsprosjekt på UCSA. Det er ikke mange slike hus i Paraguay, vil jeg tro, og det er kjekt å ha kontaktinformasjon til en person som driver med solcelleimport for å kunne få mer eksakt prisinformasjon.

I morgen drar vi allerede mot kaldere strøk og skal igjen fly Asunción-Sao Paulo-Amsterdam-Trondheim. Det har vært mellom 41 og 44 grader her hele den siste uka og sola har vært brennhet. For folk som oppholder seg i den norske vinterkulda kan dette kanskje høres behagelig ut, men det innebærer faktisk at vi nesten ikke kan gå ute før klokka er fem-seks på kvelden. Det har vært historiske høye temperaturer her som ikke har vært registrert de siste 50 årene! Man blir helt utmattet og dehydrert av sola og man må virkelig passe på. Så nå synes vi alle tre at det skal bli greit å komme hjem og avkjøle seg litt. Samtidig blir det trist å reise, for vi har hatt et utrolig fint opphold og møtt masse hyggelige mennesker her. Det har også vært et uvurderlig opphold i forhold til innsamling av data til videre arbeid med prosjektet. Både Johannes og jeg tror at vi kommer til å få mye mer «spissede» masteroppgaver nå, som forhåpentligvis kan være direkte nyttige i prosjektimplementeringen. Men jeg kunne godt vært her litt lenger, nå som jeg endelig har kommet litt i gang med spansken… Jeg tror jeg må tilbake. Takk for denne gang, Paraguay!

-          Ingerid