¿CUANTOS MEMBRANOS?

Her er Pozo Colorado!

Her er Pozo Colorado!

De siste dagene har vært veldig innholdsrike, så det er best å skrive et blogginnlegg nå før det skjer enda mer. Mandag morgen kjørte Aldo, Johannes, Stanislas nordvestover til Pozo Colorado. Dette er altså stedet hvor det planlagte avsaltingsanlegget skal være. Det var overraskende hvor raskt landskapet endret seg da vi krysset Rio Paraguay og kjørte inn i området som kalles El Chaco. I motsetning til områdene sør for elva er El Chaco en region med et enda varmere klima og mindre nedbør. Det er med andre ord tøffe levevilkår for planter, trær og dyr her, og vi la med en gang merke til at vegetasjonen var annerledes. I området finner man dyr som jaguar, puma og slangen boa constrictor. Kjempespennende! Vi håpet å få et glimt av noen av disse, men måtte nøye oss med en død slange av ukjent art i veien… Etter tre timer på en snorrett vei var vi plutselig ved det første store veikrysset siden vi forlot Asunción. Og da visste vi at vi ikke kunne være noe annet sted enn Pozo Colorado!

I løpet av forrige semester studerte vi mange bilder av Pozo Colorado for å prøve å få et best mulig inntrykk av hvordan området ser ut. Det hjalp til en viss grad, men man kan aldri forstå forholdene før man faktisk er fysisk tilstede. Vi dro først til området der drikkevannet til befolkningen blir lagret. Dette er bare en stor, åpen dam i enden av landsbyen. Allerede på avstand kunne man se den grønnaktige fargen på vannet og det ville ikke engang fristet å bade der… Ikke langt fra denne dammen, som på spansk kalles en «tajamar», var det tre store lagringstanker på 10 000 liter hver. Vann pumpes fra tajamaren til disse tankene, før de blir pumpet opp til en tank på 10 000 liter som er 6 meter over bakken. Fra denne distribueres vannet til innbyggerne – eller det vil si, til de innbyggerne som er koblet til distribusjonssystemet. Cirka halvparten av husstandene (tilsvarende rundt 900 mennesker) er ikke tilkoblet. Vi fikk snakke med Don Vera, en mann fra landsbyen som har ansvar for vanndistribusjonen. Han fortalte om alle utfordringene de hadde med systemet, hvordan de manglet penger til vannrensing og nødvendige systemdeler. Slik det er i dag må innbyggerne selv rense vannet med klor før det er drikkbart. Rørene i bakken går fort i stykker og det virket som om flere kunne hatt vann i springen dersom nødvendige reparasjoner ble gjort. All informasjonen fra Don Vera foregikk på veldig hurtig spansk og det var ikke alltid like enkelt å fange opp den informasjonen vi trengte. Men det hjalp veldig å kunne inspisere området, og vi så i hvert fall at det var stort potensial for forbedringer! Vi snakket også med en dame som bor i et hus like ved for å høre om hennes syn på dagens situasjon med vannforsyning fra tajamaren. Ikke overraskende har innbyggerne blitt vant til å bruke dette som sin drikkevannskilde og til å rense det med klor selv. Damen fortalte at de betaler svært lite per husstand for dette vannet og at det stort sett er tilstrekkelig. Dersom det er underskudd på vann distribueres det vann fra lastebiler som kommer kjørende fra byen Concepción, 14 mil øst for Pozo Colorado.

I Pozo Colorado snakket vi også med Gregorio Riveros, en lokal representant for det regionale styret i Presidente Hayes, regionen Pozo Colorado ligger i. Med på møtet ble også Cesar, legen i landsbyen, som tilfeldigvis var på samme restaurant. De viste stor entusiasme for prosjektet og spurte med en gang om når det kunne stå ferdig! Gregorio fortalte også om en ny 22 kV strømforsyning som var under konstruksjon og skulle kobles til allerede denne uka. Dette var svært interessant, for med en mer stabil strømforsyning kan batteribanken reduseres betydelig. Og det betyr penger spart!

Vi fikk mye nyttig informasjon i Pozo Colorado. Mette på inntrykk kjørte vi videre nordvestover til byen Filadelfia. 3 timer til på en snorrett vei, men på grunn av huller i veien hver hundrede meter ble det litt av en heisatur. På utrolig vis klarte vi å holde leiebilen like hel… Vi dro til Filadelfia for å besøke to eksisterende avsaltingsanlegg som bruker omvendt osmose (heretter forkortet RO = reverse osmosis). Jeg gledet meg utrolig mye til å endelig få se hvordan et slikt anlegg ser ut i virkeligheten. Tørr teori skulle endelig bli til ekte vannproduksjon! På anlegget Aguamin fikk vi kjempenyttig omvisning av den engasjerte eieren Ricky. Han fortalte alt vi trengte å vite om selve RO-prosessen, anleggets oppbygning og også økonomiske aspekter. Mye av informasjonen vi fikk er direkte nyttbar for Pozo Colorado siden grunnvannet antakeligvis er av nogenlunde samme kvalitet. Det var fint å kunne snakke med noen som var så engasjert i drikkevannsproduksjon og noe av det mest imponerende var at Ricky hadde designet alt på egen hånd. Vi var også på besøk på et annet RO-anlegg i nærheten, som var litt mer moderne. Der fikk vi møte eieren, men han kunne ikke et ord engelsk. Da er det bare å prøve seg på spansk da! Jeg har da fått med meg litt av språket i løpet av disse dagene. Cuantos membranos? Membranos, membranas..ja ja… Jeg fikk i hvert fall svar J

De kommende dagene skal vi bearbeide all informasjonen vi fikk i Pozo Colorado og Filadelfia. Vi er nå tilbake i Asunción og neste uke skal vi holde presentasjoner om prosjektet på to ulike universiteter her i byen. Vi håper de vi fremfører for kan bidra med ideer og entusiasme, og så håper vi også at vi kan få kontakt med noen potensielle leverandører. Muligens kan jeg også klare å lære meg noen flere spanske gloser. Vi gleder oss til fortsettelsen!

-          Ingerid