Hjelp til selvhjelp i Afrika

Foreningen Hjelp til selvhjelp i Afrika er en organisasjon som har arbeidet i Kenya i 10 år med blant annet biogassanlegg. Vi ønsker å finne et prosjekt som kan passe studentene. Vi har god erfaring fra 2 tidligere studenter som har tatt bl.a. Master med utgangspunkt i våre prosjekter.

Vi er en liten forening, med tilhold i Grimstad og Ski. Våre prosjekter ligger innenfor:

Miljø

◦ Biogassanlegg for bønder.
◦ Vi har bygget biogassanlegg på skoler, men vår prioritering er bønder. Det hever livskvaliteten
på både kort og lang sikt; reduserte kostnader, røykfri matlaging og biogjødsel til åkeren. I 2015
støttet vi byggingen av 40 anlegg i områdene rundt Machakos og Kitui i Kenya. Hvilken effekt
og betydning dette har for de som er berørt anser vi som svært relevant for et studie.

• Landbruk

◦ Bruk av biogjødsel, dråpeanlegg og oppsamling av regnvann for å sikre jevn vanntilførsel til
åkeren. Mange i Kenya har liten informasjon og kunnskap om betydningen av å se disse tingene
i sammenheng med biogassproduksjonen. Bedre planlegging mener enkelte kan fordoble
produksjonen hos enkelte bønder.

Innovasjon og Entreprenørskap. Vi hjelper enkeltpersoner med etablering og utvikling avvirksomheter. Disse trenger også hjelp til forretningsplaner og utvikling. Å få studenter inn her er verdifullt for oss. Unge, friske og nye øyne er bra. Noe av det vi holder på med er:

◦ Safariselskap i Nairobi
◦ Musikk-gruppe i slummen i Nairobi
◦ Biogass-entreprenør i Nairobi
◦ Grisefarm og landbruk i Kitui. 150 km fra Nairobi.
◦ Veving av tradisjonelle kurver


Alle virksomhetene ligger i Kenya. Virksomhetene i Kenya har vi utstrakt kontakt med via Skype, mail og telefon. Vi besøker Kenya 4-5 ganger i året. Studentene kan være med oss eller reise på egenhånd. Vi tilrettelegger det praktiske med sjåfør, bolig, lokal assistent og sikkerhet. Vi har dog ikke budsjetter til å dekke disse kostnadene, men vil bistå og følge opp. Vi har gode lokale representanter som har vært med oss i 10 år. De som arbeider for oss blir godt tatt vare på.


Ide for masteroppgaver
Vi kunne tenke oss at de ser på vår tekniske løsning, størrelsen på anleggene, finansieringsformen og lønnsomheten økonomisk og miljømessig. Det vil også være interessant å se på hvordan avlingene økes med bakgrunn i gjødsling med bioresten og dråpevanning. Videre kunne vi tenke oss en utredning av å bygge større biogassanlegg som forsyner flere familier i et område.


Studentene må ha feltstudier og Daniel Kikwa og Willy Kauni må være med dem på en rundreise til våre biogass-anlegg.


Finansiering skjer gjennom Ingeniører uten grenser.

Foreningen har bygget tilsammen 45 biogassanlegg, hvorav ett på 16 m3 på Kiabakari bibelskole i Tanzania og ett på 48 m3 på Katulani Secondary School i Kenya. Disse anleggene betjener skolenes kantiner. De øvrige anleggene vi har bygget er på 8 – 12 m3 biogassanlegg for familier. Vi har fullfinansiert ca 10 slike anlegg for å ha som demonstrasjonsanlegg i Kitui- og Machakos området. Vi har bygget ca 30 anlegg der vi har delfinansiert ca 30 – 50% av kostnadene. Til å begynne med fikk de refundert beløpet når gassen brant. Det er den samme praksis som ble benyttet i det nasjonale biogassprogrammet KENDBIP. For de siste anleggene har vi gitt dette som direkte tilskudd til entreprenøren.


Noen betraktninger rundt hva vi har sett.
De fullfinansierte biogassanleggene har ikke brukerne noe spesielt eierskap til, og de er ikke så opptatt av om de fungerer eller ikke. Noen av disse anleggene er ikke i drift av ulike årsaker. De delfinansierte anleggene har brukerne et sterkt eierskap til, og de er veldig stolte av anleggene og hvilken forbedring av livskvaliteten disse anleggene har gitt dem.

De som har fått støtte er såpass velstående at de kunne ha bygget biogassanlegg uten støtte. Vi får stadig henvendelser om å bygge flere biogassanlegg. Flere av de som spør har økonomi til å bygge uten støtte, men det er som hjemme, vi må ha ENOVA-støtte før vi gjør ENØK-tiltak.


Større fellesanlegg
Vi kan vurdere om vi skal bygge større biogassanlegg som betjener flere familier. Dett kan være
enkeltpersoner som har en stor bøling, eller det kan være flere med sine små bølinger. På denne måten kan anleggene forsyne flere familier med biogass. Hvor lange rørledninger kan det være aktuelt å bygge, hvordan fordele og avregne den enkeltes gassforbruk, hvordan blir eierskapet til selve biogassanlegget (særlig ved det andre alternativet) og hvem har ansvaret for å holde anlegget i gang.


Vi vet at de som har biogassanlegg er svært fornøyd med den forbedringen i livskvaliteten dette har gitt dem. Det er jo biogassen som er den primære hensikten med å bygge, men vi får jo også en næringsrik biogjødsel. Det er synlig i åkeren hvor biogjødsel er benyttet.

Vi har bygget mange biogassanlegg i et relativt lite område i Machacos/Kitui. Disse områdene er svært avhengig av regntiden for at ikke avlingene skal slå feil. Det er frodig og fint der de fleste anleggene er bygget, men vi har også anlegg som er bygget i et semi arrid område, der rikelig med vann i regntiden er enda mer prekært.


Unikt fremtidspotensiale for Biogass
Vi har sett den unike muligheten Biogass har ved å kunne hjelpe bruken av dypvannsboring i de utallige strømløse områdene. Elektrisk strøm er den eneste energikilde som kan bringe vann opp fra flere hundre meters dyp. Generatorer som bruker Biogass finnes allerede i bruk. Men også andre metoder for strømgenerering fra Biogass er under utvikling. I de periodene av døgnet hvor Biogassen ikke brukes, finnes det derfor et potensiale for å generere strøm og pumpe opp vann på tanker og lagre energien der.


Så langt er vi ikke kommet. Men vi ser for oss at her finnes en måte å skaffe energi på hvor kostnader ikke blir avgjørende. Her er Biogass i særklasse, fordi den ikke avhenger av vær og vind for å skaffe strøm. Den vil heller ikke føre til vesentlig økning i det manuelle arbeidet som trengs. Siden det trengs forholdsvis stor mengde av biogass til omformingen, må pumpingen foregå i korte perioder. Og helst gjøres manuellt. Å gjøre vedlikeholdet så enkelt at «hvermannsen» kan gjøre det, er en utfordring. Det sårbare området ligger i anskaffelse og vedlikehold av konverteringsutstyret, enten det er en generator eller noe annet.

Vi kunne ønsket å treffe bedre med støtten, slik at de med svakest økonomi fikk støtte, og ikke som nå at det er de relativt sett best stilte som får den. Dette må bli vurderinger basert på synsing, da det er utenkelig å kunne få fremlagt en ligningsattest som dokumentasjon på den enkeltes økonomiske stilling.

Vite mer om organisasjonen? www.selvhjelpiafrika.org